Ny blogg adresse

Hei til alle trofaste lesere. Pathfinder thru life har overlatt bloggen til GammeLars og den nye adressen er http://gammelars.wordpress.com/
Pathfinder thru life gjør dette for å skape bedre kvalitet. Pathfinder har nemlig sett seg lei av å skrive på to blogger. Pathfinder vil derfor kun i fremtiden konsentrere seg om rovdyr relaterte saker. Den bloggen har adresse http://steinarnesen.wordpress.com/ Her er det som sagt kun stoff om rovdyr.
GammeLars vil fortsette å kikke på verden med det samme skjeve synet som Pathfinder har hatt til nå. det vil komme minst like bra ting men som sagt under ny adresse.
Håper ikke dette lager for mye krøll for mine lesere

MVH
Pathfinder
og GammeLars

Aldri en kjedelig dag med FRP

Pathfinder thru life vil i dag se litt på uttalelsene som Gruppeleder Aud Helene Martinsen i Fremskrittspartiets sametingsgruppe kom med for noen dager siden. Uttalelsen var som følger:

selvmordsstatistikken blant unge samer er sinnssykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer

Pathfinder thru life vil først påpeke at dette er et alvorlig problem som kanskje ikke burde bli harselert med men Pathfinder thru life finner uttalelsen til Aud Helene Martinsen så ille at han ikke kan la være. Dette siden Aud Helene Martinsen er så langt ute på de blå vidder at det er uttalelsen Pathfinder thru life finner grunnlag for å tenke litt høyt rundt, ikke selve problemet.

Det første Pathfinder thru life merker seg er at Aud Helene Martinsen tydeligvis mener at man ikke kan bli født Same. Man kan bli født av samiske foreldre, men så lenge man kun lærer norsk i skolen så vil man forbli norsk resten av livet og slik slippe unna alt som har med depresjoner og selvmordstanker å gjøre.

Pathfinder thru life undrer selvsagt om dette også gjelder pakistanere, iranere, japanere og alle andre som bor å lever i Norge? Slipper man bare unna å lære morsmålet sitt vil man bli en god norsk statsborger som setter sin stemme på FRP i neste valg og alle valgene som følger?

Pathfinder thru life er selv av minoritetsbakgrunn. Hans røtter er fra Finnskogen i Norge. Direkte etterkommer av finner som vandret inn på 1600 tallet. Det finske språket besto lenge i regionen. Nitahå-Jussi var den siste finskspråklige på Finnskogen. Han vandret bort i 1964. Sikkert siden han måtte lære finsk som barn. Hadde han sluppet unna å lære finsk ville han sikkert ha vandret rundt oss den dag i dag selv om han nå hadde vært 137 år gammel.

Pathfinder thru life kan vel etter Aud Helene Martinsen sitt utspill bare takke den norske regjeringen for at han i dag slipper å slite med mørke selvmordstanker. Tenk om han hadde måttet lære seg finsk (samme språkgruppe som samisk og derfor meget relevant sammenligning) på skolen. Hans liv hadde sikkert vært talt for lenge siden.

På den annen side finner ikke Pathfinder thru life utspillet til Aud Helene Martinsen i tråd med FRP sin innvandringspolitikk. Pathfinder thru life undrer på om Aud Helene Martinsen har tenkt over dette. I følge Aud Helene Martinsen vil jo alle som må lære sitt morsmål ved siden av norsk, straks begynne å tenke mørke tanker og etter vært ta sitt eget liv. Dette tilsier at FRP egentlig ikke behøver å være mot innvandring. Alle vet jo at innvandrer barn lærer sitt eget morsmål hjemme og har rett til morsmålopplæring på skolen. På skolen lærer de selvsagt også det språket som vi snakker i dette skrinne landet, nemlig norsk.
Skal vi følge Aud Helene Martinsen sine uttalelser, vil jo nå alle innvandrerbarn begynne å ta selvmord. Dette vil jo i praksis bety at man egentlig ikke trenger noen innvandringspolitikk i dette landet. Landet vil forbli norsk for alltid. Alle andre grupper vil dø ut.
De som lærer seg norsk og kun norsk vil jo i følge Aud Helene Martinsen bli norske, uansett hudfarge og politisk ståsted.

Pathfinder thru life tenkte først over muligheten til at Aud Helene Martinsen kun mente Samer og ingen andre folkegrupper når hun kom med disse uttalelsene, men har etter ettertanke funnet ut at så Same fiendtlig kan slett ikke FRP politikere være. Det ville grense til Nazisme. Pathfinder thru life har derfor tatt som utgangspunkt at Aud Helene Martinsen mener at alle folkegrupper som oppholder seg i Norge, straks vil begynne å tenke på selvmord hvis de må lære sitt morsmål ved siden av det norske språket (Pathfinder thru life undrer litt på om dette også vil gjelde hvis man må lære engelsk på skolen, isåfall er han i faresonen)

Pathfinder thru life vil til slutt rette en stor takk til Staten Norge som i mange år forfulgte oss Finske innvandrer og tvang oss til å kun snakke det eneste språket som kunne redde oss fra selvmord, nemlig Norsk.

Norges høyeste grantre

En gang i 1750 falt et lite granfrø ned til jorden. Det falt på en uheldig plass. Det landet i en V-dal mellom skjervangen og Setten langt inne i de dype mørke granskogene på Hedmark. Dette hendte den gangen veien forbi bare var et lite tråkk.
Alle som har hatt litt motgang her i livet vet at mørke kan gjøres om til lys. Det virket nesten som om granfrøet viste dette. Det hadde livets lyst og selv om det vokste opp i en trang mørk dal, strakk det sine små stengler ned og skjøt skudd opp. Stenglene ble etter som årene gikk til livskraftige røtter og skuddene vokste i en fart som ingen av trærne rundt klarte å holde takt med.
Det tok ikke lange tiden før treets topp var på høyde med de andre trærne i området. Ja det overgikk dem faktisk.
Vandrere på stien begynte å legge hodet bakover og sikte mot toppen og stjernene når de gikk forbi.
Stien ble etter hvert som årene gikk en kjerrevei. Flere folk begynte å fare forbi og treet ble etterhvert et kjent å kjært landemerke der det sto lagom plassert mellom to store sjøer.
Det lange ræklete treet fortsatte å vokse etter hvert som trafikken steg å veien ble utbedret. Tømmer-renne ble bygd i bekken som gikk forbi men treet overlevde.
Andre trær i området ble felt og brukt som matriale men huggera likte tydligvis å hvile øynene på dette lange rækla av et tre.
Utpå 1900 tallet ble Riksvei 21 annlagt. Nå gikk det snart stortrafikk forbi treet. Det tok ikke mange årene før treet hadde overlevd to verdenskriger og var blitt landskjent.
Fremdeles kikket folk opp og lot blikke hvile mot stammen. Lot det vandre til toppen slik at tankene virklig kunne fly.
41,5 meter ble treet i sin fulle lengde. Norges høyeste grantre. Jeg fartet forbi stedet for første gang i 1964. Husker ikke så mye av det, siden jeg bare var en månde eller to den gangen.
I senere tid tok min bestefar meg med dit. Som treåring fikk jeg kjenne og føle på barken. Jeg husker fremdeles at jeg la hodet bakover og lot blikke hvile seg oppover stammen.
41,5 meter er høyt for en treåring. Det er faktisk ganske høyt for en voksen også.
Siden den gangen har jeg ikke tall på alle de gangene blikket mitt har hvilt seg til toppen. Tankene fikk liksom fritt spillerom slik. De tok sats fra toppen å kunne fly utover hele verden og lenger atpå.
Nå har Grantreet lagt seg til hvile og røttene har sugd sine siste dråper med friskt regnvann for siste gang. Ingen flere stormer, ingen flere lynnedslag.
Det var ikke naturkreftene som la dette store lange rækle av et tre i bakken men en motorsag.
Han som førte denne sagen har heller ingen skyld i tragedien. Han gjorde bare sin jobb og la ned treet etter at det flere ganger har blitt utsatt for vandalisme de siste årene.
Folk har tent på treet, brukt sag på treet, hoggd i treet samt brukt motorsag på treet. Dette ble til siste for mye for Grana som har voktet færdarvegen mellom Skjervangen å Setten de siste 260årene. Treet ble felt av Aurskog Høland komune for å unngå en trafikkulykke og treet var så godt som dødt da dette skjedde.
Hvilke mørke krefter som har husert i disse som har vandalisert treet vet jeg ikke men jeg håper at de som treet etterhvert vil finne frem mot lysere tider og finne fred med seg selv.
En ting er sikkert. Neste gang jeg ferdes langs veien her kommer blikke mitt til å hvile lenge på rota av treet og tankene mine vil følge det til topps før de flyr vidre ut i verden.
Slik sett har vel treet ikke bare blitt et landemerke men også et merke i livet til alle de av oss som har hatt vår vei forbi mens det enda sto der stolt og høyt.
Pathfinder thru life

Likestilling, er vi der?

For en stund siden var jeg på besøk i et av våre naboland og på en av mine kvelds vandringer fant jeg en bil med noe reklame på pansere. Nysgjerrigheten var vakt og jeg vandret bort til den for å studere reklamen.
Å gjengi bilde samt resten av mine tanker rundt det vil kanskje bli oppfattet som et angrep på likestillingen, men jeg våger likevel å sette bilde på trykk samt skrible ned mine funderinger.

Som alle kan se av bilde er det fult mulig i dette landet å leie en kone for en dag eller fler. Dette er selvsagt en praktisk ordning hvis man vil ha en forretningsforbindelse over på middag, få fikset opp leiligheten, eller bare ønsker litt selskap av og til.

Nå vil kanskje noe allerede si at jeg har tråkket over likestillingens grenser, men jeg vil heller si at jeg har gjengspeilet samfunnet slik det faktisk er.
Alle dere lesere som er gift eller har samboere kan jo bare ta frem stoppeklokka en ukes tid og måle tiden husets kvinne bruker på husarbeid (klesvask, oppvask, matlaging, husvask og slike ting) og sammenligne det med mannen i huset. Resultatet er kanskje skremmende.
Nå har jeg selvsagt møtt menn som rettferdiggjør dette (jeg er selv en av disse) med at de jo gjør andre saker som husets kvinne ikke kan belastes med (her tråkker man allerede langt over grensene som et likestilt samfunn bør ha i sin unnskyldning)
Disse saken er ofte gressklipping, dekkskifte, snømåking etc, men seriøst. Hvor vanskelig er det å kjøre ned bilen til verkstede og ta en kaffe mens man sludrer lett med mekanikeren? Er det ikke kanskje slik at man helst selv vil bruke det nye leketøyet, sittegressklipperen med plass for ølboksen? Snøfreseren man kjøpte i fjor som kan kobles på firehjulstraktoren man bare måtte ha vil man jo helst ikke at lille konemor/samboeren skal begynne å kjøre for den vil man ha for seg selv.


Nok om likestilling og hvem som gjør hva. Det jeg fant morsomt med dette skiltet var selvsagt at det hadde en helt annen betydning på landets språk. Jeg ruslet derfor stille hjem og fant frem ordboka.
Kone betyr maskin.
Dette er altså stede man kan ringe til for å leie en vaskemaskin, oppvaskmaskin, støvsuger etc Nettopp som jeg startet med i innledningen. Man leier en kone for en liten stund slik at man får skikk på leiligheten eller kan imponere en forretningsforbindelse.
I våre travle likestillings tider med et kjempe jag i karrierestigen på arbeidsplassen er det jo ikke alle som har tid til å finne seg en passende partner. Samtidig vil man jo ikke bruke mer tid på husarbeid enn hva gifte menn behøver, selvsagt med det resultatet at leiligheten sakt (eller raskt) forfaller og blir til et heller utrivelig sted hvor hybelkaniner er de snilleste dyra bland det biologiske mangfoldet. Hvorfor skal man lide selv om man er tilfeldig singel. Man må jo forresten opprettholde det sosiale livet til de andre på arbeidsplassen (de som er gift og som har tid) Spille tennis med sjefen, spille golf med de riktige forbindelsene, seiltur, besøk i baren etc etc
Man har rett og slett ikke tid til husarbeidet i vår travle hverdag.
Da er det fint å kunne ringe et nummer og leie seg en kone for en uke eller to, så hjemme blir i orden til neste party

Web lesere

Vet ikke hvilket forhold mine lesere der ute har til de forskjellige Web leserne eller Browserere hvis man skal bruke den Engelske uttalelsen, men mitt forhold begynner å bli ganske tynnslitt.
Lenge levde jeg i den troen at man måtte ha Internett Explorer. Det var den tiden jeg var lykkelig.
Etterhvert så jeg at mange andre hadde noen små søte rever som et ikon på datamaskina si. Interessen var vakt da jeg generelt liker rovdyr. Rovdyr har noe vilt, vakkert og ensomt over seg. Jeg ville også ha et slikt ikon.
I dag angrer jeg på at jeg i det hele tatt kikket på noen andres maskin. Firefox kom inn i livet som en våt drøm. Den fungerte utmerket en stund men min interesse for andre weblesere var vakt. Jeg startet forsiktig med å lese om hastigheter, sikkerhet etc.
Det hele ente med at maskina mi gikk over til Linux(helt av seg selv, jeg gjorde ingenting)
Med linux i huset måtte man selvsagt gjøre andre forsøk, det ble til at jeg kjørte to opprativsystemer sammtidig bare for å kunne teste de forskjellige webleserne opp mot hverandre.
K-melone, Netscape, firefox, internett explorer, opera og safari. Lista kunne ha vært lenger. Jeg tror at jeg har vært innom alle webleserne som eksisterer.
Her for en stund siden trengte jeg selvsagt en ny lap-topp og valget falt på en MacBook. Det skulle jeg aldri ha kjøpt. Nå var det selvsagt en ny runde. VG fikk æren av å bli åpnet i alle verdens mulige nettlesere. Stoppeklokka ble brukt flittig.
Ny webleser ble instalert og alt funka perfekt helt inntill jeg skulle logge meg inn på nettbanken. MacBook, Java og den innstalerte nettleseren fungerte ikke i lag. Det ville helt enkelt ikke det jeg ville og ville det noe så ville ikke jeg det.
Pengene uteble, magen knurret og jeg svetta over nettleser, java og mac.
Tilslutt måtte jeg bare bite i det sure eple og fjerne den gammle nettleseren for i det hele tatt å kunne få tilgang til mine penger.
Jeg fikk mat i kroppen og klarte etter hvert å forene meg med tanken på at den nettleseren jeg nå brukte var 2/100dels sekunder treigere enn mitt førstevalg.
Dette funka helt ok inntill i dag. Jeg skulle logge meg inn på en ny side og ingenting funka. Etter litt klikking rundt omkring fikk jeg denne beskjeden opp

For tiden er forhåndsvisningsverktøyet bare tilgjengelig for Windows-versjoner av Internet Explorer 6.x.

Nå sitter jeg her med problemet om hvordan innstalere Windows-versonen av Internett Explorer på min helt nye MacBook. Egentlig undrer jeg over om jeg ikke bare skal kaste min helt nye MacBook ute fra tredje etage, pakke sekken og dra på tur.
Jeg husker en lykkelig tid, hvor jeg ikke ante om ting som e-mail, nettlesere, platformer etc
Den gangen brukte jeg da grangivelig mer tid ute i skog og mark, enn hva jeg brukte til å lese om det på lapp-toppen.

Finsk turistpolitikk

Pathfinder thru life var etter gårdsdagens utskeielser på ski avhengig av en energidrikk for å komme seg gjennom dagen. Turen gikk da altså til butikken og en energidrikk ble handlet inn. Vel hjemme nøt Pathfinder thru life denne drikken med stort velbehag.




















Pathfinder thru life vil påpeke at dette lille merke betyr egergidrikk.



















Det Finske ordet Energia blir oversatt til Energi på norsk.
Det Finske ordet Juoman blir oversatt til Drikke på Norsk.
Altså blir det Energidrikk. Pathfinders overraskelse var derfor stor når han etter en nøyere granskning av boksen fant dette lille merke, helt nederst på boksen.








Pathfinder thru life la selvsagt med en gang bil nøkklene på hyllen mens han tenkte gjennom dette fenomenet. Svaret ga egentlig seg selv.
Dette er med på å rulle inn flere kroner fra turistene hver eneste sommer.
Man kommer kjørende opp gjennom Finland med hele familien i bilen. Man er trøtt å sliten etter det som alltid hender når en stakkars familie blir tvunget til å tilbringe 24 timer i døgnet sammen. Krangelen når nye høyder og sjåføren trenger tilførelse av veske. Aller helst energidrikk, for nettopp å klare de neste 80km til det planlagte stoppestedet.
Man hopper ut av bilen, krangelen forstummer og alle gleder seg til et kjapt måltid og veskepåfylling. Først i ettertid oppdager man (på samme måte som Pathfinder) at man faktisk ikke er i stand til å fortsette ferden. Man er tvunget til å bli der man er. Nå er det selvsagt alt for tidlig på dagen til at man kan krype til køys så man sprer seg ut på de aktiviteter som måtte finnes.
Bading, minigolf, Kareoke etc, familien storkoser seg å får tilbake litt av peppen. Humøret svinger over til det positive og neste dags 80 kilometer går uten krangling.
Med å servere energidrikk med alkohol på bensinstasjoner og veikroer har altså Finnene klart å trekke et eklstra stopp ut av alle turistene. En heldig biting ved dette er selvsagt at de også er med på å få ned skillsmissestatestikken som alltid stiger i ferietiden, da kanskje særlig på sommeren.
Kanskje noe å tenke på for trauste Nordmenn som kun klager over at kulturlandskapet forsvinner samtidig med at ingen lenger vil bli boende eller holde det i hevd.
Pathfinder thru life kan ellers melde at han nå er på vei ned i butikken etter mer energidrikk. Skituren tok på mer enn vanlig og energibehovet har plutselig blitt stort.

Er julenissen et miljøsvin

Pathfinder thru life har brukt de siste dagene av dette året til å tenke litt på jula generelt og julenissen spesielt.
Det Pathfinder har brukt sine hjerne kapasitet på er om julenissen er miljøvennlig. Pathfinder kan bare beklage men har kommet til den konklusjonen at julenissen er alt annet enn miljøvennlig. grunnen til dette ligger førts å fremst i måten denne eiendommelige personen tar seg inn i husene på. Vi har alle lest at julenissen tar seg ned gjennom pipa på juleaften. Dette betyr i klartekst at alle som ikke har peis med en åpen pipe ikke vil kunne ta i mot besøk av denne snille røde tykke mannen med skjegg (et skjegg som forøvrig beholder en uklanderlig hvitfarge selv etter å ha vært i gjennom tusenvis av sota piper i løpet av kvelden)
Dette betyr i klartekst at de som vil ha besøk av julenissen er nødt til å varme opp huset sitt på den værst tenkelige måten. En peis er lite varmeefektiv samtidig som man er nødt til å bruke elektrisitet ved siden av. All røyk fra peisen vil gå urenset opp i atmosfæren og være med på å forstreke global oppvarming. En oppvarming som medfører at pol-isen smelter. Vi vet alle at julenissen bor på Nordpolen. Dette betyr at nissen ikke bare er miljøfiendtlig men også selvdestruktiv.
At Nissen var litt gal burde vi alle vite. Tykke menn som deler ut godterier og gaver til barn pleier jo egentlig å havne i fengsel, når det gjelder nissen så har han istedet oppnådd en slags heltestatus. En heltestatus som foreldrene oppfordrer barna til å beholde så lenge som mulig.
De av oss som har blitt såpass miljøvennlige at vi har intsalert varmepumper, vedovner med rensing av røyk og rentbrennende kammer eller har tilsluttet oss et fjærnvarme anlegg blir direkte terorisert av denne røde mannen som vært år farer rundt med sine reisdyr. Vi er nødt til å kjøpe gavnene selv. dette siden våres barn og foreldre også forventer gaver. Gaver disse ikke vil kunne få siden vi har blokert nissens litt særegne inngangsdør. Vi er dermed nødt til å handle gaver selv i butikken. dette er med på å opprettholde et kapitalistisk samfunn med en bruk og kast mentalitet av værste sort.
Med andre ord, julen er den mest miljøfiendtlige høytiden som finnes. Den høytiden som i løpet av noen dager gjør mer for global oppvarming enn de resterende høytidene vi feirer i løpet av året til sammen. Dette skyldes ene og alene denne røde gale mannen som vi kaller julenissen.
Pathfinder thru life vil foreslå at vi neste år boikotter julenissen helt. la denne gale mannen, som kjører tolvspann rein istedet for skikkelige polarhunder, få flyte rundt på de siste rester av pol isens som er igjen. La ham gråte og klage. La oss se helt bort fra ham og kapitalistiske gaver.
La oss istedet heller finne tilbake til den riktige meningen med julen. Uansett om det for oss vil betyr solfest eller feiringen av fødselsdagen til en 2010år gammel hippi fra Nasaret. Begge allternativene er bedre og mer miljøvennlig enn det som julenissen står for.
Helt til slutt vil Pathfinder nevne i korthet at dette innlegget ikke har noe med fjøsnissen og gjøre. Fjøsnissen er helt forskjellig fra julenissen. Fjøsnissen bor i Norge, går i nikkers, skistrømper og strikkagenser. Fjøsnissen er snill mot oss så lenge vi er snill med dyrene. Denne joviale lille fyren er den riktige miljøvennlige nissen. Han har aldri blitt Amrikanisert eller kapialisert. han krever kunn en bolle grøt til seg selv en gang i året og setter stor pris på at den er laget på en miljøvennlig måte. Han dumper ikke ned i pipa eller lokker barn med godteri og gaver.
Pathfinder thru life ønsker med dette alle sine lesere et godt nytt år og en ny julefeiring i 2010. En forhåpentligvis mer miljøvennlig feiring enn den vi har hatt i 2009.